Treenighetstiden

Betegnelsden treenighetstiden (tidligere trefoldighetstiden) henviser til noe grunnleggende i den kristne tro: den treenige Gud= Gud Fader, Guds Sønn og Gud den Hellige Ånd, jfr. de tre bønneslagene før gudstjenesten begynner- som skal si at gudstjenesten skjer i den treenige Guds navn. Og den avsluttes i den treenige Guds navn, jfr. 3 X 3 klokkeslag ved gudstjenestens slutt. Troen på den treenige Gud har ofte skapt teologiske problemer i forhold til jødedom og islam- og intellektuelt sett også overfor mange andre. Tror vi på EN Gud- eller tre? Temaet er fofr omfagtende til å forklare her, men læren er basert på Bibelens utsagn og kirkemøter i oldtiden som har satt disse i et system (for å si det slik....) Vi har med treenighetstiden forlatt kirkens festhalvår og gått inn i dens "arbeidsår" der fokus i stor grad er forskjellige aspekter ved etterfølgelse av Kristus, å leve ut vår kristne tro. Altså: mens kirkens festhalvår markerer hva Gud og Jesus har gjort for oss og gitt oss, markerer denne del av kirkeåret påminnelsen til oss om å leve ut vår tro i etterfølgelse og respons på Guds gjerning for oss.

Om kirkeåret

Kirkeåret kan sies å ha sin bakgrunn i flere elementer: i søndagen som var den faste gudstjenestedagen, og i det som ble de store høytidene: jul, påske og pinse. Det tok svært lang tid før man fikk et systematisert og sammenhengende kirkeår.

Søndagen var opprinnelig den første dag i uka- og det var på den første dag i uka kvinnene kom til den tomme graven. Som Herrens oppstandelsesdag feires derfor hver søndag med gudstjeneste. Opprinnelig var det såkalt "lectio continua" - det bibelske skriftet man begynte å lese fra en søndag, fortsatte man å lese fra neste søndag/neste gudstjeneste.

Julenatt, påskenatt og pinseaften leste man tekstene knyttet til de spesifikke hendelser høytidene markerte. Etterhvert førte disse forhold til den såkalte "perikopeinndelingen" som kom til i stor grad å fortrenge "lectio continua" - man leste utvalgte avsnitt fra flere steder i de bibelske skrifter.

De store høytidene ble opprinnelig markert ved midnattsmesser- men fikk etterhvert sin "oktav," dvs. en spesiell gudstjeneste på den åttende dagen som markerte at de respektive høytider var over.

Etterhvert kom flere begivenheter i Jesu liv til å bli markert gjennom kirkeåret - man fikk f.eks. Skjærtorsdag og Langfredag med egne gudstjenester som fokuserte de dagenes begivenheter i Jesu liv.  Julen ble opprinnelig feiret 6.januar, og da var det IKKE Jesu fødsel som sådan som stod i sentrum, men hans guddommelige opprinnelse. Følgelig leste man gjerne fortellingen om Jesu dåp og ikke fortellingen om Jesu fødsel fra Lukasevangeliet. Seinere ble julen flyttet til 25.desember, og andre tekster kom til å bli fokusert, som prologen i Johannesevangeliet (fast prekentekst hos oss 1.juledag) og Luk.2.1-14(20).  Kristi himmelfartsdag kom etterhvert til, med markering av Jesu tilbakevending til Gud og Kristus som Herre.

Etterhvert utviklet man en lengre forberedelsestid i forkant av jul og påske, henholdsvis advent og fastetid.  Det var skikk å faste kvelden i forkant av midnattsmessene på de store høytidene -og det kom til å bli skikk også å faste i forkant av skjærtorsdag og langfredag. En frivillig faste kunne for øvrig gjennomføres på ukedagene onsdag og fredag. Poenget med fasten var religiøst: man skulle frifgjøre seg fra bindinger til det materielle og fysiske og konsentrere seg om de åndelige "ting." I utformingen av fastetiden før påske kom utgangspunktet til å bli Jesu faste i 40 dager før hans offentlige virke. Men østkirken og vestkirken beregnet fastetiden forskjellig, for østkirken tok ikke lørdag og søndag med i fastetiden, mens vestkirken inkluderte lørdagen.

Kirkeåret ble utviklet gjennom en lang og komplisert prosess som det neppe er full klarhet over enda når det gjelder den detaljerte utvikling. I vest ble dette ytterligere komplisert ved reformasjonen. Kirkeåret hadde fått en rekke helgendager og helgenfester og andre kirkelige fester, og mye av dette ble fjernet ved reformasjonen - og seinere både gjeninnført, fjernet og flyttet på.