Årets setermesser

Vi gleder oss stort over årets setermesser. 

 

På denne sida legger vi etter hvert ut veibeskrivelser til de ulike setermessene 

 

16 aug kl 11 (merk tida) Romsdalssetra

Kjør fra Alvdal mot Folldal, det står skilt ved riksveien mot Folldal når du skal ta av til Einunddalen, der er en bom og man må bruke bankkort. Fra bommen er det 11 km til Romsdalssetra, ta av når du ser skiltet til Romsdalssetra ved veien

 

26 juli kl 12 Meløya seter Einunddalen

Kjør opp mot Folldal, ta av i Moskaret like før Grimsbu. Meløya er omtrent halvveis inn i dalen

 

23 august kl 12 Kloppbekkmovangen

Kjør til Dæhlie-butikken på Plassen, her er det skilt både til Sølndalen og Høstdalen. Følg skiltet til Høstdalen, fra bommen er det 5-6 km rett fram. Helt på toppen deler veien seg, men du kjører framdeles rett fram. På toppen ser du skilt til Midtsætra, kjør inn der /rett fram og ikke til høyre. Etter hundre meter ser du at det står Kloppbekkmovangen og bjøllesamling  på mjølkerampe, der er det. 

 

 

Gudstjenesteliste

Fra Lomsjødalen der det har vært mange setermesser

 Endelig kan vi møtes igjen til gudstjeneste! Tilpasset smittevernreglene til enhver tid kan vi åpne kirka vår. Lurer du på noe, ring gjerne kirkekontoret på telefon 902 31 341.

NB! I menighetsbladet er det FEIL i gudstjenestelisten. DER står det at gudstjenesten på Husantunet er 14.jni, men gudstjenesten på Husantunet holdes 28.juni. Det er ingen gudstjeneste 26.juni (som faktisk er en fredag:)

Den korrekte gudstjenestelisten er den som står her.

31 mai kl 11 Alvdal. Berg

7 juni  kl 11 Alvdal- Berg.

21.juni kl.11: Egnund. Ryen

           kl.19: Alvdal. Berg. Salmekveld

28.juni kl. 11. Husantunet. Berg

12.juli kl. 19: Alvdal. Berg

26.juli kl.12: Setermesse på Meløya, Einundalen. Ryen

02.aug kl.11: Alvdal. Ryen

09.aug kl.12: Setermesse Dølia (Husomsetra)

16.aug kl.11: Setermesse på Romsdalssetra. Ryen

23.aug kl.12: Setermesse Kloppbekkmovangen Høstdalen. Berg

Litt om kirkens helligdager

Hellige dager var dager viet til Gud= dager alle skulle ha mulighet til å komme til gudstjeneste; det var noe av bakgrunnen til at keiser Konstatin den store på 300-tallet gjorde SØNDAGEN til fridag også for slaver og arbeidere: alle skulle ha fri for å kunne gå til gudstjeneste. Helligdag i betydningen viet til gud(stjeneste) var søndagen allerede.

Kirken fikk etterhvert flere hellige dager utenom søndagen og de store høytidsdagene ved jul, påske og pinse. Man fikk en rekke kirkelige festdager for helgener= hellige menn og kvinner. Hellige menn og kvinner var først personer som døde for sin tros skyld, altså martyrer. Seinere ble helgenbegrepet utvidet til også omfatte såkalte "confessores," personer som hadde opplevd forfølgelse, men ikke ble drept, og etterhvert kom også andre med i begrepet- personer som ble oppfattet som forbilder for troende i sin tro og sine liv.

Disse fikk etterhvert sin egen festdag i kirkeåret. Først på 1200-tallet overtok paven helgenkåringen/kanoniseringsprosessen. Forutfor det fantes det en rekke lokale helgener som ble æret   ilokalsamfunn/regioner av større eller mindre omfang - og som fikk SINE festdager. St.Olav er en slik "regional" helgen, populær i Skandinavia og bl.a. i Scotland.

De fremste og mest internasjonale helgener var Jesu mor, Maria, apostlene og i østkirken spesielt flere gammeltestamentlige personer, dette til forskjell fra vestkirken. Maria har flere festdager i den katolske kirkes kalender, noe som åpenbart indikerer hennes spesielle status for den romersk-katolske kirke.

ALLEHELGENSDAG var opprinnelig en festdag for alle helgener i ovennevnte spesielle forstand. Man hadde også en egen dag, "ALLESJELERSDAG" der man mintes de "vanlige" troende døde. I middelalderen var det skikk at de dødes navn var skrevet ned og ble lest opp i gudstjenesten.

Ved reformasjonen fjernet Luther de fleste egne festdager for helgenene, men enkelte dager beholdt han, faktisk. Allehelgensdag er i vår kirke i dag mange steder i praksis blitt "allesjelersdag."  Dette har man tatt hensyn til i den nye Tekstboka (samling av bibeltekster som skal brukes i gudstjenestene) der man nå har fått tekster mer innrettet på slike minnegudstjenester. Fram til gudstjenestereformen har bibeltekstene på Allehelgensdag vært preget av dagens opprinnelige betydning- tekster som f.eks. har handlet om troskap i etterfølgelse av Kristus - noe som ikke uten videre passer særlig i en minnegudstjeneste der sorg og savn kan prege menigheten.

Overskrift

Jeg er en paragraf. Klikk her for å legge til din egen tekst og endre på meg. Jeg er en god plass der du kan fortelle din historie og la dine besøkende vite litt mer om deg.