Litt om kirkens organisering

Alvdal sokn tilhører Nord-Østerdal prosti som foruten Alvdal omfatter Os, Tolga, Tynset,Rendalen og Folldal. Prostesetet ligger i Tynset. Nord-Østerdal prosti tilhører Hamar Bispedømme som omfatter fylkene Hedmark og Oppland.

Hamar bispesete ble opprettet i 1152-53 i forbindelse med besøket av kardinal (og seinere pave- den eneste engelske paven så langt)Nicolas Breakspeare. Kirken i Norge ble organisert som et eget erkebispedømme/kirkeprovins og dermed løsrevet fra erkebispesetet Lund i Sverige. Det ble opprettet 5 bispeseter i fastlands-Norge, og Hamar var det siste av de fem. Hamar var dessuten det første som ble nedlagt gjennom omorganiseringen etter reformasjonen. I 1537 ble Hamar lagt inn under Oslo bispedømme. i 1864 ble Hamar igjen et eget bispedømme.

Da bispedømmet ble opprettet i 1152/53, kom den nye kirkeprovinsen til også å omfatte Island, Færøyene, Orknøyene, Shetland og bispedømmet Sodor (Sudrøyene=Hebridene)og Isle of Man. En biskop Gilbert av Hamar hadde tidligere vært erkediakon på Shetland før han ble Hamarbisp og var med på kong Håkon Håkonssons ferd til Skottland da kongen ville forsvare sitt imperium, men kongen ble slått i slaget ved Largs i 1263, seilte til Orknøyene der han døde. Gilbert var utnevnt av kongen til biskop i Hamar i 1260.

Tidligere var de enkelte prostier organisert i prestegjeld som kunne omfatte ett eller flere sokn. F.eks. utgjorde Alvdal sokn og Folldal sokn ETT prestegjeld fram til siste halvdel av 1980-tallet da Folldal ble skilt ut som eget prestegjeld. Mens de utgjorde en enhet, var soknepresten bosatt i Alvdal og en kallskapellan bosatt i Folldal. Betegnelsen "prestegjeld" er nå utgått, og kirkens grunnleggende enhet er soknet.

Kirken har 2 "linjer" i sin organisering: embetslinjen og rådslinjen. På toppen av rådslinjen er Hamar bispedømmeråd; "under" dem kommer lokale fellesråd og deretter de enkelte menighetsråd/sokneråd. På toppen av embetslinjen er Hamar biskop, under dem prostene som ledere for prestetjenesten i prostiet og deretter sokneprestene.

 

 

Alvdal sokn

Lille-Elvdalens Sognekald, det nåværende Alvdal sokn (tidligere kalt Alvdal prestegjeld) ble opprettet ved kongelig resolusjon av 10.juli 1862. Det bestod av Lille-Elvdalen hovedsokn og Foldalens anneks. Folketallet i Alvdal ved tidspunktet for prestegjeldsdelingen var 1.800. I dag er folketallet i Alvdal sokn som er identisk med kommunen av samme navn, ca.2.400. I 1989 ble Folldal skilt ut som eget prestegjeld.

Alvdal sokn har EN kirke, Alvdal kirke. Gudstjenester forrettes for øvrig i flere grendehus samt, i samarbeid med Folldal, i Egnund kapell som ligger i Folldal sokn, mens flertallet av dem som sokner til kapellet, bor i Alvdal sokn/kommune. Av sokneprestene som har betjent soknet siden utskillingen fra Tynset, har bare en vært fra Alvdal, nemlig Ivar Mortenson Egnund. Alvdølen Lars Johan Moldstad, vikarierte i hjembygda si en kort tid. Alvdal kirkes historie går lengre tilbake enn 1862. Den første kjente kirken her ble vigslet i 1639. I 2011 ble Alvdal kirkes 150-årsjubileum markert.

Kontaktadresser - e-post og telefoni

E-postadresse til Alvdal kirkekontor: alvdalkirke0438@yahoo.com

E-postadresse til soknepresten i Alvdal:

 

Tlf: Alvdal kirkekontor: 62489055

Tlf. soknepresten i Alvdal:

Tlf. kantor: 97120424

Tlf. kirketjener/kirkegårdsarbeider: 47413588

 

Overskrift

Jeg er en paragraf. Klikk her for å legge til din egen tekst og endre på meg. Jeg er en god plass der du kan fortelle din historie og la dine besøkende vite litt mer om deg.

Det er ikke lagt inn noen video

Alvdal prestegård

Den eldste bygningen på tunet er forpakterboligen som trolig er flyttet til prestegarden fra en annen gard. Presteboligen er fra 1870-72. Prestegarden ble fredet først på 1990-tallet. Tunet er om ikke fullstendig komplett i forhold til da garden ble omgjort til prestegard, så i alle fall kanskje det tilnærmet mest komplette av prestegardene i Nord-Østerdal fra den tida. Det eneste som mangler på tunet, er to stabbur. Omtrent der de stod, går i dag riksvei 3. Driften av prestegarden opphørte i 1963 da den siste forpakteren gav seg. Jorda er i dag dels solgt, dels festet bort. Presteboligen er vedtatt fortsatt brukt til prestebolig. Boligen har en brutto grunnflate på 256,5 m2. Tunet består foruten bolgen, av forpakterbolig, fjøs med hønsehus, låve, stall og uthus m/vedskål og garasje.

Boligen har gjennom de siste 30 årene gjennomgått regelmessig opprusting, seinest ble 2.etasje restaurert og er i meget god stand. 

Prestegarden ligger rett ved riksvei 3 med gåavstand både til kirken og til sentrum, og har flott utsikt til Glomma.

Etterat prestenes boplikt er opphevet, er det uvisst hva som vil skje med den fredede prestegarden. Både bolig og forpakterbolig er fredet innvendig og utvendig, mens de øvrige bygningene er fredet utvendig.

 

Alvdal prestegård- bolig

Det nye blomsterkortet som kan brukes i glede og ved sorg

Det nye blomsterkortet.

De vil være å få kjøpt i butikkene til en pris av kr.50. Kortene er designet av Karianne Sollid. Utforming og tekst (fra 1.Kor.13) er utformet slik at de kan brukes både ved gladhendelser i livet (dåp, vigsel, f.eks) og i forbindelse med gravferd. Inntektene av kortet går til Alvdal Blomsterfond.  Soknerådet synes kortene er blitt vakre - og håper de vil "falle i smak" og bli brukt i mange sammenhenger!

Soknebud

Kanskje er det mange som ikke er klar over at det ER mulig å tilkalle presten om man er sjuk og ønsker nattverd, og at presten kan komme hjem eller på den institusjonen man befinner seg, for å gi den sjuke og eventuelt andre nærværende, nattverd.

Den muligheten finnes! Det er simpelthen bare å kontakte soknepresten (i dette tilfelle i Alvdal) og gjøre en avtale. Det er full anledning også for den sjukes nærmeste og andre tilstedeværende å delta.

 

Fotografering i kirken

Det er naturlig at man ønsker å fotografere/filme ved viktige anledninger i livet, såsom dåp, vigsel, konfirmasjon og gravferd. Ettersom reglene kan være noe forskjellig i forskjellige kirker, vil vi her redegjøre for hva som gjelder hos oss.

Det skilles mellom videofilming og "vanlig" fotografering.

Filming med videamera tillates fra galleriet. Galleriet går så langt framover mot alter/døpefont at det ikke er noe problem med å få zoomet inn, og videokameraer forstyrrer ikke den kirkelige handlingen - eller presten som forretter. 

Fotografering ved de kirkelige handlinger: ved DÅP er det IKKE tillatt å fotografere under selve handlingen. Derimor det fullt mulig å fotografere når gudstjenesten er avsluttet og gjerne stille opp ved selve døpefonten. 

Ved VIGSEL er det adgang til å fotografere når brudepar/brud og forelder kommer inn, under salmene og ved utgang, men IKKE ved selve ekteskapsinngåelsen. 

Ved KONFIRMASJON er det adgang til å fotografere ved inngangs - og utgangsprosesjon og under salmene, men IKKE ved selve forbønnshandlingen. 

I forkant av GRAVFERDSHANDLINGEN er det anledning til fotografering. 

HVORFOR er det slik? Det har følgende begrunnelser, i en ikke-prioritert rekkefølge: Det er MEGET distraherende både for prest og kanskje også for mange i menigheten med blitzing, folk som kanskje skal posisjonere seg for å få best mulig bilde etc. Det virker forstyrrende og avledende fra konsentrasjonen om gjennomføring og opplevelse av den kirkelige handling. Det handler om respekt for og innlevelse i den kirkelige handling - og om å ta hensyn til andres mulighet til å få delta i, leve seg inn i det som foregår. Samtidig forsøker vi å imøtekomme de legitime, forståelige ønsker om å forevige viktige stunder i livet.