Kirkehistorie fra Alvdal

Her vil det bli lagt ut forskjellige glimt fra Alvdal kirke og menighets historie.

Leie av kirkehuset i Alvdal

Kirkehuset eies av medlemmene i DNK bosatt i Alvdal og forvaltes/administereres av Alvdal fellesråd/sokneråd. Prest har fri bruk av kirkehuset.

Kirkehuset kan leies/lånes ut til f,.eks. konsertvirksomhet som utføres enten av lokale eller andre sangere/musikere. Andre kristne trossamfunn kan også søke om lån/leie av kirken. I alle disse tilfellene stiles søknaden til Alvdal Fellesråd v/daglig leder, 2560 Alvdal. Daglig leder må da undersøke om prest eller organist skal bruke kirkehuset før han med delegert myndighet fra fellesrådet tar en avgjørelse. Dersom man i forkant av f.eks. en konsert også ønsker øvingstid i kirken, må dette oppføres på søknaden med dag og tid og gjerne varighet. (Kirkehuset brukes en del utenom gudstjenester og kirkelige handlinger). Dersom stedets kantor eller prest deltar i det som skal foregå, betaler man IKKE leie. På kirkekontoret vil en kunne få opplysninger om de til enhver tid gjeldende leiepriser. 

Også ved konserter gjelder det at tekster skal godkjennes av presten og musikken/melodiene av kantor. 

Dersom et annet kristent trossamfunn ønsker å leie kirken, kan man ikke ta for gitt at kantor "følger med." Ønsker man å benytte vår menighets kantor, må man kontakte kantor direkte og gjøre en avtale og eventuelt betale for tjenesten. Prinsippet her er at kantor ikke er forpliktet til å tjenestegjøre ved et annet trossamfunns handlinger, men det er ingen hindringer for kantor å gjøre det dersom hun selv vil det. 

 

 

Kirkeklokkene

Alvdal kirke har nå TO kirkeklokker.

I St. Nicolai kirke som ble vigslet i Alvdal i 1639 av biskop Ole baardsen Dop, hører vi om TRE kirkeklokker. Klokkene er omtalt i en inventarliste fra den kirken og ble overført til den nye kirken= det som i dag er Alvdal kirke. Når det i dag er bare TO klokker, har det en høyst konkret årsak: den største av de tre klokkene ble støpt av en omvandrende klokkestøper ved en smie som tilhørte garden Randmæl på Grindegga. En kald vinterdag i 1880 fikk storklokken en sprekk og ble etterhvert solgt til et støperi. Siste gangen alle tre klokkene ble brukt samtidig, var ved en gravferd 12.november 1881.

På det som i dag er den største klokkenstår Christian IV`s monogram, årstallet 1740 med romertall og inskripsjonen "Gud tende self et lys og hellig andagts lue udi hvær Christen Siæl som kommer ind at skue Guds Huusits lysighed og følger klokkens klang, de gaae beridde ind og glade ud hver gang. CRANZ I ANZ AMSTELODAMI. MEFICIT GRIPROANUS VIGELATE ET ORATOE DEA CONFIDENTIS." Klokken er lagd i Amsterdam av Griproanus. Den minste klokken er fra 1778 og har følgende innskrift: "Aar 1778 er denne Kloke støbt til Tønset Prestegjelds Anex, Lil-Alfdalen. Vigilate et orate Deo confidentes."

Egnund kapell

Alterpartiet i Egnund kapell. Altertavla er Guds frie natur da "tavlen" er et glassvindu med kors..

Egnund kapell ligger i Folldal sokn, men flertallet av dem som sokner til kapellet, bor i Alvdal kommune/sokn. Kapellet administreres av Folldal Kirkelige Fellesråd, men betjenes av sokneprester og organister i Alvdal og Folldal. Kapellet ble vigslet i 1975 av biskop Georg Hille og var gitt i gave til kretsens innbyggere av professor Magne Mortenson. Kapellet var nok primært tenkt som gravkapell, men brukes til alle kirkelige handlinger og gudstjenester. Det holdes for tiden ca. 4 gudstjenester/salmekvelder årlig der.

Bevarte gjenstander fra gammelkirka i Alvdal 1

På veggen henger gjenstander fra gammelkirka

Det er bevart flere gjenstander fra kirka som stod på Randmælsjordet og ble bygd i 1709-15. Kanskje er noen av gjenstandene eldre? Etter avtale med soknerådet låner Solsida noen av gjenstandene som bidrar til utsmykning av institusjonens seremonirom. På bildet ser vi på veggen til venstre en benkedør med liljemotiv; til høyre en mindre dør med samme motiv. Det er uklart hva gjenstanden over alteret er brukt til/hvor den har befunnet seg, men den inneholder et bibelsitat. Figuren øverst til høyre vet man heller ikke noe om.

Bevarte gjenstander fra gammelkirka i Alvdal 2

Dette hodet har trolig også vært i gammelkirka, men hvem det skal forestille, er ukjent, men ikke usannsynlig kan det være en bibelsk figur (gjetning).

Litt om gaver til kirken: de flinke "biene!"

Gave fra "Bikuben

Gjennom mange år har folk uttrykt sin tilhørighet til kirken gjennom gaver, det være seg gjenstander eller pengegaver. Blant slike givere var "biene!"  Det var kvinneforeningen "Bikuben" som gav flere gaver til kirken: Døpefonten i kleberstein som vi bruker i dag, er en slik gave som kom i 1930-årene. "Biene" gav også: 2 brudestoler, lysekrone, gardiner, senkeapparat, blomsterurner, lakener til bruk ved vigsler, sørgeteppe, golvløper, konfirmantkapper som kom i 1956, 5 høreapparater, 5 lysestaker i sølv, sølv blomstervase, pengegaver, hvorav bl. kr. 3000 til flomlys Halvdelen av midlene til ny messehakel ble gitt i 1971-75. Maken til rause "bier" skal en lete langt etter!!

Altertavlen i Alvdal kirke

Fra kirka var ferdig oppført i 1861 og fram til 1883 da nåværende altertavle ble satt inn, (nøyaktig dato: 9.oktober 1883) tjente et stort, hvitt kors som "altertavle." Korset er bevart. Nåværende altertavle er malt i Munchen av maleren Carl Frihtjof Smith som var professor ved kunstakademiet der. Altertavlen ble bestilt og betalt av kjøpmann Ingebret Eggen fra Trondheim som gav den i gave til Alvdal kirke til minne om sin hustru Marit Halvorsdatter som var født i Steimoen i 1813.

Altertavlens motiv er Jesu kamp i Getsemane der en engel kommer til Jesus med den bitre kalken han måtte tømme (en henvisning til hans forestående død) I kalken/begeret engelen bringer, står et kors. Under bildet er en inskripsjon i gull: "Kom Jesum Christum ihu.2.Tim.2.8"

Messehakler

Fiolett messehakel. Litt av den hvite skimtes i bakgrunnen

Alvdal kirke har 4 messehakler i de liturgiske fargene fiolett, hvit, rød og grønn. "hakel" kommer av "hakul" som betyr "kappe." Den latinske betegnelsen er "casula" som ordrett betyr "lite telt." Plagget går tilbake til antikken og ble først "etterhvert" et rent kirkelig liturgisk "plagg" forbeholdt biskoper og prester. Den eldste nåværende messehakel i bruk, er den røde i fløyel med kors i gull på ryggen - det er en "standard" messehakel som mange kirker har. En messehakel er kostbar, så tidligere var det mange kirker som ikke hadde råd til flere. Dessuten har det skjedd en betydelig bevisstgjøring omkring kirkeår, liturgi OG liturgiske farger i vår kirke i moderne tid.

Den fiolette messehakel som er avbildet, ble gitt kirken i 1977 av Jørunn Randmæl og er vevd i Oslo. Morivet på ryggen er det latinske kors omgitt av en sol - tilsammen symboliserer det Jesu død og oppstandelse. På forsiden er motivet en krans= seierskransen,symbolet på Guds rike og evig liv.

Den hvite messehakelen med gulltråder er også en gave; halvparten er gitt av "Bikuben," og halvparten ved en anonym gave. Messehakelen er vevd av Husfliden i Oslo.

Den røde messehakelen ble gitt av Plassen pikeforening i 1921.

Den nyeste messehakelen er fra 1982 og er spesiell ved at det er lokale kunstnere som har lagd den: Unni Lise Jonsmoen tegnet den, mens Anne Grete Stuksrud har vevd den. Den har på ryggen sanme motiv (liljemotivet) som veggteppene ved alteret.